Adresseavisen – Store norske leksikon (2024)

Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow (1732–1773) i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det. Avisens navn ved grunnleggelsen var «Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger». Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge.

Den første redaktøren (1767–1795) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje.

Siste halvdel av 1920-årene var avisen nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–1969 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisen Nasjonalbladet, en Bondeparti-avis som ble slått sammen med Adresseavisen i 1942. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen».

Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden i Trondheim rundt 1930, da den konkurrerende avisen Nidaros gikk inn for at byen også skulle hete Nidaros. Adresseavisen hadde også økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Samtidig har den hatt en dyktig ledelse.

Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa lansert. Adresseavisen var en av de første i landet som utga søndagsavis (1990-1991), men innså etter kort tid at kostnadene ble for store, og stanset utgivelsen. Nettavisa adressa.no kom i 1996. Høsten 2006 gikk avisen over til tabloidformat.

Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31. desember 2012. Adresseavisens TV-kanal, TV-adressa, har vært en integrert del av adressa.no siden 1. januar 2010.

Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen, riktignok ikke uten dyre feilskjær, blitt et flermedialt konsern.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement i andre halvår, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

• Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger, første nr. 3. juli 1767.
• Deretter en rekke varianter av navnet inntil nr. 1, 1890.
• Trondhjems Adresseavis, siste nr. 16. september 1927.
• Skiftet navn til Adresseavisen fra 17. september 1927.

• norsk presses historie
• avis
• journalistikk

• Adresseavisens nettavis

• Adresseavisen 225 år, 1992
• Støren, Wilhelm Krefting (1967): Adresseavisen to hundre år